Her kan du lese om historien bak en rekke av de ulike dansestilene som blir undervist på danseskolen (swing, argentinsk tango, salsa, jazzdans, hip-hop/streetdance, klassisk ballett, moderne dans, dancehall, afrikansk dans, engelsk vals, wienervals, cha-cha-cha og samba m.m

Klikk på ønsket dans for å lese om dansestilen:


Swingdans

Swingdansens historie: Noen swing-stiler begynte så langt tilbake som 1920 tallet da afrikanere i USA lagde dansen Lindy Hop og Charleston til samtids jazz musikk. Swingstilen Lindy Hop spredte seg raskt som en populær dans på nattklubber rundt om i hele landet, og Hollywood skal også ha mye av æren for dansens popularitet ettersom de lagde over 100 filmer som inneholdt koreograferte swing-scener. I 1934 ble swingdansen Jitterbug oppfunnet og denne dansen er forløperen til den amerikanske swingen som populært bare kalles swing. I starten likte ikke danseskolene stilen Swing og Lindy-Hop da de synes dansene var for vulgære i stilen og mange som danset denne dansen ble sett på som «rebeller». Men swingdansene ble mer og mer populære og i begynnelsen av 1940-tallet kom swing til Europa.
Rundt om i USA utviklet det seg ulike swingdans stiler og på vestkysten oppstod stilen West Coast Swing, som opprinnelig ble danset til blues musikk og på østkysten ble stilen East Coast Swing utviklet. Swing-stilen har utviklet seg i takt med musikken gjennom å bli danset til jazz og blues i starten, til etterhvert bli danset til annen type musikk som rock’n roll, disco, country musikk mm. De grunnleggende bevegelsesmønsterene i swing, har i tillegg vært fundamentet for mange andre nyere dansestiler.
Swingdans har utviklet seg til å bli en tidløs dans som er like populær for alle aldergrupper. Mange ser på swingen som et «must» å kunne for å kunne bevege seg med partner til ulik musikk på dansegulvet.
Dansen jive er også en swingdans stil som ble utviklet på 1930-tallet, men mange forbinder nå jive med å være en av «ballroom dansene», siden den i 1968 ble en av de latinamerikanske konkurransedansene.
Vi underviser den grunnleggende og orginale swingen fra 40-50 tallet i USA, en «social» dans som er veldig nyttig å kunne, og som er like populær over hele verden den dag i dag.

På våre swingkurs fokuserer vi på at du/dere skal få et godt fundament i den orginale swingen. Ved å lære grunnleggende ideér og bevegelsesmønstre blir man mer trygg på å bruke dansen ute, og ikke minst danse med alle uansett hva slags danseerfaring den man danser med skulle ha.

Når man har vært igjennom et swingkurs hos oss, så får man en grunnleggende forståelse av pardans, som man har nytte av dersom man skulle ønsker å lære andre pardansstiler.
Dansen swing har en karakter av å være munter og «løssluppen».
Gå til vår side om swingkurs

Argentinsk Tango

Argentinsk tango har en karakter av å være dramatisk og sensuell. Her skal mannen forføre sin kvinne. Denne dansen har sitt opphav fra de mørke klubbene i Buenos Aires. I tango skal man kunne føle spenningen mellom mann og kvinne.

Tango ble født i bordellene og i gatene i disse slumstrøkene sør for Buenos Aires
Det begynte som underverdenens dans – en dans der hallikene kunne vise fram sine prostituerte for potensielle kunder. De intime omfavnelsene, oppmerksomheten om bevegelsene fra hoftene og ned, den senuelle sammenfiltring av legger og lår, alt er symbolske bevegelser som skulle markedsføre hva den prostituertes hadde å tilby av ferdigheter.
Først og fremst var tango en sexuell koreografi.
Tango med sine forførende bevegelser var ikke bare et fasinerende skue. Snart begynte hallikene å lære menn å danse Tango. Først danset menn sammen i gatene og i bordellene mens de ventet på tur. Etterhvert utviklet bordellene seg til å bli en slags sosial klubb for imigranter. Men kvinneunderskuddet tvang menn til å øve dans sammen.
Etterhvert ble tango en måte for menn å imponere kvinner og vise sin mandighet på. Og snart tok dansen form av en rituell duell mellom menn om kvinners gunst. Tango ble en dans om sexuell lyst, lengsler, konflikt og vold.

I begynnelsen av forrige århundre, begynte immidlertid overklassens unge gutter å fatte interesse for tango mens de besøkte bordellene i slummen. Da de senere kom til Paris, dit alle overklassegutter ble sendt for å ta sin utdannelse, begynte de å lære bort den nye dansen til sine venner fra den parisiske overklassen. Dette skjedde i 1907, og i løpet av ett år, tok tango Paris med storm. På alle overklassefester ble det demonstret og danset tango dette året, og innen 1910 ble tango undervist i parisiske danseskoler.
Tangoen endret seg immidlertid raskt i sitt nye hjemland. Selv om formen holdt seg nogenlunde lik, ble bevegelsene moderert og raffinert og mindre obsjøne. Pariserne danset en «temmet» verson av tangoen, men det var fortsatt umiskjennelig – tango.

Tango spredte seg raskt til resten av Europa, så vel geografisk som sosialt, og ble adoptert av alle samfunnslag.
I 1914 forbød Keiser Wilhelm II tango i Tyskland, pga dens umoral.
Ønsker du å lære argentinsk tango, les om privattimer

Salsa dans

Salsa dans stammer fra danser og stilarter i dans som var populære på Cuba og i Puerto Rico, som f.eks Mambo, Cuban Son, Guauanc med flere. Den har også hatt en sterk påvikning fra afrikansk dansekultur. Den moderne salsa dansen ble utviklet på 1950 tallet i i det cubanske og puertorikanske miljøet i USA og det er den dag i dag stor uenighet om dansen stammer fra Cuba eller Puerto Rico selvom de fleste anerkjenner dansen for å kommer fra Cuba.

Det finnes flere forskjellige stilarter enn den cubanske salsaen – Los Angeles Style, New York Style, Dominicana Style, Colombian Style med flere.
En litt spesiell tradisjon for salsa dansen er at man ofte danser såkalte «Shines». Det vil si solopartier der man viser seg fram og danser avanserte «footwork» trinn og «body actions».

Salsa dans blir også ofte danset som en ringdans – «Rueda de Casino» – lykkehjul. Her danser man salsa i en ring, parene danser trinn og kombinasjoner som blir ropt ut av et lederpar i sirkelen. Ofte bytter man også partner underveis i Rueda’en.

Salsa betyr saus og mange mener at dansen salsa har navnet sitt p.g.a at dansen er en miks av mange forskjellige ingridienser (andre dansestiler).
Gå til vår side om salsakurs i Oslo og les mer om ulike salsadans stiler.

Cha-cha-cha

Cha-cha-cha er kanskje den mest populære latinamerikanske dansen i tillegg til salsa. Cha-cha-cha kommer opprinnelig fra Cuba, og fra Mambo som er en mye raskere dans. Så kom Tripple Mambo – og gradvis kom en mer langsom dans ut av det, nemlig den cha-cha-cha vi kjenner i dag. Cha-cha-cha går i 4/4 takt.

På de Vest Indiske øyer gror det en plante der frøene lager en cha-cha lyd. På Haiti består et typisk woodoo orkester av tre trommer, en klokke og en rasle lavet av denne planten. Dette været brukt i mange hunder år av orkesterlederen til å sette takten i religiøs dans og sang. På denne måten kan det sies, at dansen Cha-Cha-Cha har sine røtter i religiøs dans i Vest Indien.

Cha-cha’en er faktisk en nykommer blant latindansene. Den dukket opp i Amerika tidlig på femtitallet og er en videreutvikling av mambo. Rytmen er ukomplisert, og dansen er både uhøytidelig, livlig og frekk.

I 1940 årene var Havanna på Cuba, for Nord Amerikanere et av de mest ettertraktede steder å besøke. De mest berømte Amerikanske danseorkestre og mange andre fremragende latinske band spillede Cubansk musikk på kasinoene. Noen disse orkestre kombinerte Amerikansk jazz rytme med Cubansk Rumba rytme. Resultatet var en ny rytme kalt mambo.
Det ble utviklet en ny litt utradisjonell dans til den nye mambo rytme. Den ble veldig populær over hele USA, men den var ekstrem hurtig og vanskelig at danse. Denne dansen ble meget populær, fordi mange dansere var kjent med Afro-Cubansk musikk. Mellom de mange trinnene i mambo var der en trinnkombinasjon som ble kalt «chatch», som bestod av to langsomme trin etterfulgt av tre hurtige trinn, hvor vekten ble flyttet fra ben til ben. Tidlig i 1950 årene var det i denne dansen utviklet mange simple variasjoner. Dansen fikk etter hvert navnet cha-cha. De karakteristiske tre skrittene med vektendring medførte til slutt at cha-cha-cha, ble det endelige navn.

I 1953 begynte det legendariske Cubanske orkester «America» at spille den erverdige «Danzon» med en ny synkopert takt. Det lød som en langsom Mambo, og cubanske dansere begynte at bruke en lett tredobbel bølgende hoftebevegelse, som ble kalt «Cuban Motion» på de langsomme taktene. Gradvis ble disse endret til et tredobbelt trin på de langsomme takter og cha-cha-cha ble født.

Dansen kom til USA i 1954 som selskapsdans, og senere i 1959 var Amerika fullstendig oppglødd i cha-cha-cha. Dansestudioene rapporterte at det var den mest populære dansen overhodet, den gikk rett i blodet på Amerikanerene og er i dag den mest populære Latin-Amerikanske dans i USA.
Dansen kom til Europa omtrent på samme tid som i USA, hvor den ble like populær som i USA, fordi det er en glad, livlig og uhøytidlig og orsom dans som alle kan lære.
Danses i 4/4 dels takt og ca. 120 takter i minuttet.

Man mener navnet cha-cha-cha stammer fra lyden av chasse’ trinnene, To, tre, cha-cha-cha, er en rytme som alle med bare litt musikalsk øre kan lære, og derfor er den utrolig populær over hele verden. Dansen er heller ikke så nær og intim dans som f.eks. Rumba og Tango, og er derfor en fin selskapsdans. Dansen er den yngste av alle Latin-Amerikanske danser.
Gå til info om hvordan du kan lære Cha-cha-cha

Brasiliansk Samba

Samba kommer fra Rio De Janeiro. Denne Brasilianske folkedansen er en gladdans med feststemning. Her kan man virkelig slippe seg løs til latinamerikanske rytmer.

Brasils nasjonaldans nr. 1. – Men, den kommer egentlig fra Afrika, og ble tatt med til Bahia i det nordlige Brasil av slavene som arbeidet på sukkerplantasjene. Etterhvert mistet dansen sitt afrikanske preg, og ble som sagt, Brasils nasjonaldans. Overalt i Brasil finner man Samba-skoler, og det var karnevalet i Rio de Janeiro som først satte sambaen på det internasjonale dansekart.
Det amerikanske danseparet Irene og Vernon Castle brukte Samba i sine rutiner, og således ble dansen spredt verden over. Samba går i 2/4 takt.
Gå til info om hvordan du kan lære Brasiliansk Samba

Hip Hop dans / Streetdance

Hip hop er opprinnelig ikke en stil som som ble lært i danseklasser, men utviklet seg fra gatedans (streetdance) i New York og California. Det ble danset på gatehjørner, idrettsplasser osv. Terminologien hip- hop ble i starten sett på som en betegnelse for DJ’ing, gafitti og danse kulturen.
Hip-hop dans oppstod på 60 og 70 tallet og ble opprinnelig danset av Afro Amerikanere og Latin Amerikanere, og mye av inpsirasjonen kom fra footwork og floorwork gjort av stepp-dansere, som f.eks Sammy Davis Jr, på 50 og 60 tallet.
Hip-hop er en samlebetegnelse for ulike streetdance stiler som har oppstått i New York og California – uprocking fra Brooklyn, breaking fra Bronx, popping fra Bay Area, locking fra Sør California med flere. Stilene som oppstod i California området ble i starten ikke kalt hip-hop dans, men funk styles.
Breakdance har sin opprinnelse fra en rekke bevegelser som toprock, downrock, power moves og Freezes som ble danset der musikken gjør en «break» dvs alle instrumentene unntatt dem som spiller grunnrytmen blir stille. Derav navnet breakdance.
Uprocking har karakteristiske raske forholdsvis stasjonære «footwork» bevegelser med raske vektskifter.
Popping er en stilart som kjennetegnes ved sammentrekning av muskulatur slik at kroppen gjør en «pop» eller «hit».
Locking er en kontinuelig låsing (freezing/locking) av musklaturen når man beveger seg.
Boogaloo kjennetegnes ved rullende bevegelser i knær, hofter og hodet, som om kroppen ikke har noen «ben i seg». Electric boogaloo er en kombinasjon av popping og locking.
Hip-hop dans/streetdance stiler er opprinnelig improvisatoriske dansestiler, men når det undervises på danseskole læres dansen gjennom koreografier.
Gå til vår side om Hip-Hop dans / streetdance kurs

Jazzdans

Begrepet jazz ble først brukt om musikkstilen og dansestilen som oppstod rundt første verdenskrig og dansestilen stammer bl.a fra bevegelser og musikktolkning fra tidlig på 1800 tallet, som afrikanske slaver tok med seg til USA, og jazzdans utviklet seg videre sammen med jazzmusikken i New Orleans tidlig på 1900 tallet. Jazzdans hadde også tidlig i sin utvikling inspirasjon fra tradisjonell karibisk dans. Jazzdansen ble videreutviklet da den ble brukt som scenedans i teatere og på broadway.
Dansestilen jazz endret veldig uttrykk da koreografer med ballettbakgrunn eksperimenterte med å inkorporere teknikker fra ballett inn i jazz stilen og dansestilen utviklet seg i retning av slik vi kjenner jazzdans idag, hvor jazz har et teknisk grunnlag fra ballett. Idag brukes jazzdans i en rekke sammenhenger, alt fra broadway/musikaler til musikkvideoer.
Jazzdans har utviklet ulike stiler pga nye musikalske trender.

Lyrisk jazzdans: Dette er en mer flytende jazz stil hvor bevegelser og trinn formidler følelser og stemningen i musikken det danses til. En artistisk kommunikasjon med publikumet der danseren formidler følelsene i musikken. Siden dette er en dansestil det er lett og forstå hva danseren(e) formidler, brukes stilen ofte i scenesammenhenger, f.eks «So you think you can dance».

Contemporary Jazzdans: Mens jazz og lyrisk jazz er basert på mer vanlige tekniske og typiske trinn fra jazz og ballett, så er contemporary jazz fokusert rundt mer uvanlige bevegelsesmønstre som beveger seg bort fra den tekniske jazz og ballett stilen. Som i lyrisk jazz så følger mann ofte stemningen i musikken men i contemporary jazz har man større «frihet» bevegelsesmessig og teknisk og det brukes oftere floorwork – dans og bevegelse på gulvet.

Gå til vår side om ulike jazzdans kurs

Gå til vår side om musikal jazz, broadway dans.

Moderne dans

Begrepet morderne dans er ofte en samlebetegnelse på ulike samtidsdans stiler. Det som kjennetegner moderne dans i forhold til ballett og jazz er flytende bevegelser og ikke så mye posisjoner som i mer tekniske stilarter og mer tyngde ned i gulvet. Selv om teknikken er basert på ballett teknikker så er bevegelsesmønsterene mye friere. Les mer om å danse moderne jazz under jazzdans.

Klassisk Ballett

Klassisk ballett oppstod i italia på begynnelsen av 1300 tallet. Ballett kommer fra ordet «ballare» som betyr å danse på italiensk. Fra ballettens italienske røtter kom dansestilen til Frankriket og senere Russland og de to sistnevnte landene utviklet sine egne ballettstiler, og på midten av 1800 tallet var Russland blitt det ledende landet for utvikling av ballettstilen. I starten ble ikke ballett danset på tåspiss av damene, det ble populært på begynnelsen av 1900 tallet og ble gjort fordi det ga ekstra pene linjer i kroppen.
Klassisk ballett på høyt nivå, er en veldig teknisk og krevende stilart.
Ballett er en scenisk dansestil og helt ifra sin opprinnelse så har den blitt brukt som underholdning.
Gå til vår side om Klassisk Ballett

Afrikansk Dans

Betegnelsen afrikansk dans er vanlig å bruke om dansestiler som kommer fra land sør for Sahara ørkenen. Det finnes en stor mengde stilarter av afrikanske dansestiler i og med at land og områder gjerne har sine egne uttrykksformer. Generelt kan man si at at afrikanere bruker dans til å uttrykke alt fra sosiale verier, til å arbeide, ved feiringer og til og med ved begravelse. Det er en form for å uttrykke det man opplever i livet. Dans og musikk er tett knyttet opp til hverandre og sitt unike uttrykk får dansen fra de typiske afrikanske rytmiske mønstrene.

Afrojazz: Afrojazz er en blanding av jazzdans teknikker fra jazzdansens verden med afrikansk dans sine typiske bevegelser og rytmikker. Denne fusion mellom to så ulike stilarter skaper en spennende stil og uttrykk på den afrikanske dansestilen.

Afrobeat/Afro fusion: Afrobeat er egentlig en musikksjanger, men man kaller ofte dansestilen som brukes til denne type musikk også for Afrobeat. Egentlig er dansestilen er fusion av ulike afrikanske stiler for å uttrykke denne musikkstilen gjennom trinn og bevegelser. Denne dansestilen har vokst fram i urbane miljøer rundt om i ulike deler av Afrika og kjennetegnes med sitt footwork og energiske bevegelser. Eksempler på stiler som brukes i Afrobeat dans er Konto (Nigeria), Ndombolo (Kongo), Kuduro (Angola), Pantsula (Sør Afrika) og Azonto (Ghana).

Gå til vår side om ulike stiler av afrikansk dans

Dancehall dans

Dancehall dans er en dansestil som har utviklet seg fra musikkstilen Dancehall som utviklet seg på slutten av 70-tallet. Musikksjangeren Dancehall regnes som en musikk sjanger som stammer fra Ragger musikk og er en undersjanger av denne. Dancehall musikk var musikk for hele folket og ble spilt i «dance halls» og på «streetparty’s». Dansesjangeren som utviklet seg fra denne musikkstilen kalles for Dancehall og er en gatedans stil. Trinn og bevegelser er ofte tett knyttet opp mot det det synges om i musikken.
Gå til vår side om Dancehall dans

Bollywood Dans

Filmindustrien i Mumbai i India kalles for Bollywood (tidligere navn på Mumbai var Bombay. Bombay + Hollywood = Bollywood). I indiske filmer er skuespill, dans og musikk tett knyttet sammen og dette er veldig karakteristisk for indiske filmer. I starten ble det brukt indiske tradisjonelle danse stiler i filmene. Disse tradisjonelle indiske stilene ble etterhvert blandet med vestlige dansestiler som jazz og hip hop og man fikk etterhvert et unikt uttrykk på dansen som ble kalt Bollywood dans.
Gå til vår side om Bollywood dans

Engelsk vals/Wienervals

Vals: Det finnes to typer vals. Engelsk vals og Wienervals. Begge dansene brukes som brudevals i bryllup og brudepar velger ofte type vals i forhold til stilen de ønsker på musikken.

Den engelske valsen går rolig og har karakter av å være vakker og romantisk. Dere har sikkert hørt sanger som Fascination – Nat King Cole, Come away with me – Norah Jones, Serenade to spring – Secret Garden, Moon River – Henry Mancini og At This Moment – Michael Bublé. Alle disse sangene er engelsk vals. Man kan velge gamle tradisjonelle sanger eller mer moderne stil på musikken.

Wienervals: Wienervals går opprinnelig mye raskere enn engelsk vals og har en pompøs karakter. Mange kjenner denne dansen som «rundvals». Men wienervals må ikke gå veldig raskt eller være pompøs. Mange brudepar velger wienervals i et saktere tempo og gjerne til mer moderne musikk som What The World Needs Now – Dionne Warwick, You and me – Lifehouse, If I Ain’t Got You – Alicia Keys og I Won’t Give Up – Jason Mraz.
Gå til vår side om brudevals eller vår side om selskapsdans

Vi har et stort utvalg av musikk og oppdaterer hos hele tiden på spennende musikk til brudevals slik at vi kan hjelpe brudepar med å finne akkurat den musikken som passer dere og som lager en kjempegod stemning i bryllupet.

Gå til oversikt over alle dansekurs som danseskolen tilbyr